torsdag 3. januar 2008

Analyse av Pitbullterje
Filmen ”Pitbullterje” ble produsert i 2005 av Paradox film AS. Produsentene er Finn Gjerdrum, Torleif Hauge, Stein Kvae. Regissøren er Arild Fröhlich og manusforfatteren er Endre Lund Eriksen. Filmen er en komedie for hele familien. Temaene som blir tatt opp handler om vennskap, angst og mobbing. Skuespillerene som er med er Petrus A. Christensen, Jørgen Foss, Atle Antonsen, Kristin Skogheim
Filmen handler om Jim, den minste gutten i klassen som blir utsatt for mobbing. ”De kule guttene”, Kurt og Roger utnytter Jim og herser med han. Jim har annet og stri med også. Han bor alene med sin mor som har angst. Ting forandrer seg når Terje kommer til bygda. Jim vet ikke hvem han skal være venn med. Han blir presset fra begge sider. Tilslutt står endelig Jim opp mot Kurt og Roger og velger å være venn med Terje. Moren til Jim blir også litt bedre og kommer seg ut av huset. Det hele slutter med at Jim og moren feirer jula med Terje og faren hans.

Dramaturgien begynner med anslaget som viser en playmolandsby. Den forteller oss hva hovedpersonen tenker, og hva som kanskje kommer til å skje videre i historien. Vi blir på en måte nysgjerrige på hva som kommer til å skje. Presentasjonen av hovedpersonen skjer i skolegården. Jim som er det lille mobbeofferet blir plaget av de tøffe guttene, Kurt og Roger. I timen kommer Terje, den nye i klassen inn i rommet og med en gang blir han mobbet av Kurt. Når Jim kommer hjem, får vi vite hvordan han har det hjemme og vi blir introdusert for hans mor. Vi ser tidlig hvilke roller de forskjellige personene i handlingen har.
I komplikasjonen får vi et innblikk på hva som skjer i opptrappingen. Vi får se hva Jim og Terje sliter med, og hva de gjør for å prøve å løse disse problemene. Vi får se et gruppepress fra ”den kule gjengen” om at Jim ikke får lov til å være sammen med Terje fordi han er utstøtt. Dette gjentar seg en rekke ganger i handlingen. Terje truer også Jim til å være vennen hans. Jim får altså et dilemma. Det er her opptrappingen finner sted. Vi får et vendepunkt når Jim endelig står opp for seg selv ved at han går ifra ”den kule gjengen” på kjøpesenteret. Vi blir overrasket. Klimakset kommer når moren til Jim endelig tør å gå ut av huset. Hun ofrer alt for å feire julen med sin sønn, Jim.
I resolusjonsdelen løser de fleste konfliktene seg ved at Kurt og Roger får svi, moren til Jim overvinner litt av angsten, faren til Terje og Terje får endelig en fin jul.

Filmen er for det meste filmet i normalperspektiv. I anslaget og andre scener der playmolandsbyen vises, filmes det med et overvinklet kamera for å vise oss at dette er små leker selv om de er litt levende for Jim. Kameravinklingen blir i denne filmen mest brukt til å forsterke størrelsen på personer på hvor truende de er, eller om de er små og hjelpeløse. Et eksempel er at det brukes undervinklet kamera når Jim og Terje opptrer som cowboyer i playmolandsbyen. Effekten av denne filmingen er at de ser større ut og gir et mer skremmende inntrykk. Andre tilfeller der det er brukt undervinkla kamera i er når Terje er inne i bildet. Dette får han til å virke enda større ovenfor alle andre. I motsetning brukes overvinkla kamera til å vise hvor liten Jim er. Ved disse kameravinklingene ser vi maktforholdet mellom personene. De bruker panorering hvor kamera beveger seg vannrett om sin egen akse, og sidelengs kjøring på skinner hvor kamera beveger seg nærmere eller lenger fra motivet. For eksempel Ultratotale bilder – oversiktsbilder, som for eksempel når de går på broen og man kan se over hele byen.
De fremhever stress ved å bruke rask klipping uten bevegelse av kamera. Eksempel på dette er for eksempel under snakking og/eller opphetede diskusjoner. Når de filmer playmolekene filmer de nærme / tett inntil figurene for å fremheve realismen i legoverden.
De bruker også mye froskeperspektiv og fugleperspektiver gjennom krangler eller når Terje truer medelever. Gjennom froskeperspektiv og fugleperspektiv viser de da hvem som er størst og herjer i denne scenen.

De to bildeutsnittene som dominerer mest i filmen er som i de fleste filmer: total bilde og halvtotal bilde. I de aller fleste scenene så ser du personen enten fra topp til tå eller bare fra livet og opp. I filmen så er det ganske mange utsnitt brukt men det er et som dominerer, nærbildene. ”Pitbull Terje” er fullpakket av nærbilder av alle personer, både i store og små roller. Jim blir ofte filmet i nærbilde for å få frem de dype følelsene han skjuler. Moren til Jim viser gjennom nærbildene en konstant nervøsitet til ting rundt seg, mens faren til Terje viser en bortkommenhet han ikke kan skjule. Nærbildene er såpas viktig i filmen pågrunn av filmens syn på følelser. Følelsene til karakterene dominerer gjennom hele filmen.
Det er også brukt det motsatte av nærbilder, som er ultratotalt bildeutsnitt. Dette vises bl.a. når Jim møter Terje ved den frosne Mjøsa og bildene viser den fantastiske naturen rundt sjøen istedenfor å fokusere på de to guttene. Kameraet blir også ofte brukt til å se gjennom Jims øyne, hvor han ser de fleste personer og ting gjennom normal perspektiv.
Det ultranære utsnittet blir sjeldent brukt, men kommer godt til syne en gang i filmen. Når Terje sitter på rommet til Jim og dytter i seg pepperkaker. Det Ultranære gjør at vi legger ekstra merke til detaljene i scenen og bygger på våre fordommer mot Terje. Men en av de mest minneverdige scenene i filmen er når Jim og Terje går hjem fra skolen, de går ved siden av hverandre og ved hjelp av det totale bildeutsnittet så legger man merke til den enorme størrelse forskjellen mellom de to kameratene på veien. En annen viktig del av filmen er Jims ”Playmo fantasier”. Når han drømmer så får lekene egne liv og historier. Til og med her blir nærbilder brukt for å utrykke følelser og ansikts bevegelser hos Playmo mennene. I fantasiene så blir det også brukt mye mer ultratotale utsnitt enn i selve filmen. Dette brukes for å illustrere det byggeverket som Jim har laget i den lille garasjen sin.
Alt i alt så bygger filmen veldig ofte på sine nærbilder, for å utrykke de sterke følelsene filmen viser til sitt publikum.

Filmen er en morsom, men alvorlig komedie som tar opp vanskelige temaer. Vi får et innblikk i hva som skjer i de mange forskjellige norske hjem. Den viser oss at jule tida ikke bare er en lykkelig og koselig tid for familien, men også en veldig vanskelig tid for enkelte.

Av Guro, Aleksander, Patrick og Christian

1 kommentar:

Anne Sofie sa...

Dette var en veldig god filmanalyse. Gratulerer