Du kommer inn i Storbyen og det eneste du venter på er den herlige lukten fra Mc.Donalds.
Du kjenner lukten mer og mer jo lengre inn i kjøpesenteret du går. Du vet den ligger i enden av bygget, og du kjenner magen din rumler mer og mer. Du klarer neste ikke vente på den varme, saftige Big Mac.
Du har endelig kommet deg bort til inngangen til Mc. Donalds, og du ser at det bare er stappa med mennesker. De ansatte jobber på spreng og hamburgerne freser på kjøkkenet. Du steller deg i køen som er minst 3 meter lang, mens du ser på de titalls menneskene som stapper i seg chips og hamburgere. Du ser en gjeng med unger som løper rundt etter de har fått i seg store mengder med Mc. Flurry is med lion karamell smak. Det er tydligvis en barnebursdag, og det går opp for deg hvor genialt det ville vært å ha bursdag her. Alle unger liker jo Mc. Donalds mat. Alle ungen får en Happy-Meal hvor det følger med en leke de kan bruke senere. Og i tilegg til at ungene har det drit kult, har foreldrene fått en billig og vellykket bursdag for sin sønn eller datter.
Du har endelig kommet deg frem i køen og bestiller en stor Big-Mac med chips. Du setter deg ned ved en av de små bordene, og bare sitter å ser på hamburgern. Du tar noen biter og bare kjenner gleden sprer seg i kroppen. Du tenker på hvor sykt godt det her var, nå som jeg var så sulten.
Til en billig penge fikk jeg mye god mat, og et hyggelig sted å sitte. Jeg så mennesker fra mange forskjellige kulturer, unger som var i bursdag. Alle de ansatte var hyggelige og hjelpsomme, og jeg som alle andre hadde et utrolig bra opphold hos Mc. Donalds.
mandag 15. september 2008
tirsdag 9. september 2008
Mediekunnskap oppgaver for Christian B.
Repetisjonsoppgaver.
1.Journalistikken i et demokrati har 2 hovedoppgaver, den ene er informasjonsoppgaven, som går ut på å gi publikum informasjon som ellers ikke hadde hvert tilgjengelig og sette denne informasjonen inn i en meningsfylt sammenheng, slik at publikum får hjelp til å forstå hva som foregår i samfunnet rundt dem.Den andre oppgaven er kritikkoppgaven, som går ut på at journalistene passer på at de tre statsmaktene i Norge gjør som de skal, og fungerer derfor som samfunnets ”vaktbikkje” og tar opp kontroversielle saker og setter dagsordenen på samfunnsdebatten.
2.Refererende journalistikk, er når journalisten refererer fra ulike begivenheter, som for eks et kommunestyremøte eller en pressekonferanse. Her skriver journalisten et nøytralt og balansert referat av det som blir sagt, ofte med interessant vinkling, mens i gravende journalistikk må journalisten grave fram opplysninger som noen kanskje prøver å skjule, noen ganger med bruk av skjult identitet, kalt ” wallraffing”
3.Det er en ordning som beskriver redaktørens plikter og rettigheter i en avis.
4.Vær varsom plakaten er en ordning som forklarer veldig enkelt hva som er pliktene og rettighetene til en journalist og forteller hva de kan og ikke kan skrive om, med brudd på vær varsom plakaten kan det klages inn til PFU ( Pressens faglige Utvalg)Arbeidsoppgave:I et samfunn så spiller pressen en vesentlig og kritisk rolle for at alt skal kunne gå rundt som det gjør hverdag. Pressen sørger for at all informasjonen, debatter og samfunnskritikken kommer frem til oss hjemme i stua. Uten pressen ville vi ikke visst hva som skjedde rundt oss og kunne derfor heller ikke stilt spørsmål mot det. Uten pressen ville kanskje bare ett syn på ting kommet til syne for oss, og da ville det heller ikke hvert et demokrati. Pressen viser oss flere sider av saker og lar oss ta våre standpunkter etter det. Man kan si at pressen passer på at landet blir styrt riktig og rettferdig, og vis ikke, skal alle ha rett til å høre om det.
torsdag 28. februar 2008
Nettikette
Det fins personer over hele nettet som ikke følger nettvett reglene. Dvs. være ærlig og høflige.
På nettsiden www.youtube.com finner du ekstremt mange frekke og spydige komentarer. Det brytes også flere nettregler som f. eks: Vis respekt for andres person, livssyn, nasjon og rase, vis respekt for andres åndsverk.
Andre regler som gjelder for hele nettet er f. eks: Ikke spre pornografisk, voldelig, rasistisk eller blasfemisk materiale, vis respekt for andre brukere.
Du skal melde fra om slike ulovligheter hvis du kommer over en side som inneholder ett av disse temaene.
På nettsiden www.youtube.com finner du ekstremt mange frekke og spydige komentarer. Det brytes også flere nettregler som f. eks: Vis respekt for andres person, livssyn, nasjon og rase, vis respekt for andres åndsverk.
Andre regler som gjelder for hele nettet er f. eks: Ikke spre pornografisk, voldelig, rasistisk eller blasfemisk materiale, vis respekt for andre brukere.
Du skal melde fra om slike ulovligheter hvis du kommer over en side som inneholder ett av disse temaene.
torsdag 3. januar 2008
Analyse av Pitbullterje
Filmen ”Pitbullterje” ble produsert i 2005 av Paradox film AS. Produsentene er Finn Gjerdrum, Torleif Hauge, Stein Kvae. Regissøren er Arild Fröhlich og manusforfatteren er Endre Lund Eriksen. Filmen er en komedie for hele familien. Temaene som blir tatt opp handler om vennskap, angst og mobbing. Skuespillerene som er med er Petrus A. Christensen, Jørgen Foss, Atle Antonsen, Kristin Skogheim
Filmen handler om Jim, den minste gutten i klassen som blir utsatt for mobbing. ”De kule guttene”, Kurt og Roger utnytter Jim og herser med han. Jim har annet og stri med også. Han bor alene med sin mor som har angst. Ting forandrer seg når Terje kommer til bygda. Jim vet ikke hvem han skal være venn med. Han blir presset fra begge sider. Tilslutt står endelig Jim opp mot Kurt og Roger og velger å være venn med Terje. Moren til Jim blir også litt bedre og kommer seg ut av huset. Det hele slutter med at Jim og moren feirer jula med Terje og faren hans.
Dramaturgien begynner med anslaget som viser en playmolandsby. Den forteller oss hva hovedpersonen tenker, og hva som kanskje kommer til å skje videre i historien. Vi blir på en måte nysgjerrige på hva som kommer til å skje. Presentasjonen av hovedpersonen skjer i skolegården. Jim som er det lille mobbeofferet blir plaget av de tøffe guttene, Kurt og Roger. I timen kommer Terje, den nye i klassen inn i rommet og med en gang blir han mobbet av Kurt. Når Jim kommer hjem, får vi vite hvordan han har det hjemme og vi blir introdusert for hans mor. Vi ser tidlig hvilke roller de forskjellige personene i handlingen har.
I komplikasjonen får vi et innblikk på hva som skjer i opptrappingen. Vi får se hva Jim og Terje sliter med, og hva de gjør for å prøve å løse disse problemene. Vi får se et gruppepress fra ”den kule gjengen” om at Jim ikke får lov til å være sammen med Terje fordi han er utstøtt. Dette gjentar seg en rekke ganger i handlingen. Terje truer også Jim til å være vennen hans. Jim får altså et dilemma. Det er her opptrappingen finner sted. Vi får et vendepunkt når Jim endelig står opp for seg selv ved at han går ifra ”den kule gjengen” på kjøpesenteret. Vi blir overrasket. Klimakset kommer når moren til Jim endelig tør å gå ut av huset. Hun ofrer alt for å feire julen med sin sønn, Jim.
I resolusjonsdelen løser de fleste konfliktene seg ved at Kurt og Roger får svi, moren til Jim overvinner litt av angsten, faren til Terje og Terje får endelig en fin jul.
Filmen er for det meste filmet i normalperspektiv. I anslaget og andre scener der playmolandsbyen vises, filmes det med et overvinklet kamera for å vise oss at dette er små leker selv om de er litt levende for Jim. Kameravinklingen blir i denne filmen mest brukt til å forsterke størrelsen på personer på hvor truende de er, eller om de er små og hjelpeløse. Et eksempel er at det brukes undervinklet kamera når Jim og Terje opptrer som cowboyer i playmolandsbyen. Effekten av denne filmingen er at de ser større ut og gir et mer skremmende inntrykk. Andre tilfeller der det er brukt undervinkla kamera i er når Terje er inne i bildet. Dette får han til å virke enda større ovenfor alle andre. I motsetning brukes overvinkla kamera til å vise hvor liten Jim er. Ved disse kameravinklingene ser vi maktforholdet mellom personene. De bruker panorering hvor kamera beveger seg vannrett om sin egen akse, og sidelengs kjøring på skinner hvor kamera beveger seg nærmere eller lenger fra motivet. For eksempel Ultratotale bilder – oversiktsbilder, som for eksempel når de går på broen og man kan se over hele byen.
De fremhever stress ved å bruke rask klipping uten bevegelse av kamera. Eksempel på dette er for eksempel under snakking og/eller opphetede diskusjoner. Når de filmer playmolekene filmer de nærme / tett inntil figurene for å fremheve realismen i legoverden.
De bruker også mye froskeperspektiv og fugleperspektiver gjennom krangler eller når Terje truer medelever. Gjennom froskeperspektiv og fugleperspektiv viser de da hvem som er størst og herjer i denne scenen.
De to bildeutsnittene som dominerer mest i filmen er som i de fleste filmer: total bilde og halvtotal bilde. I de aller fleste scenene så ser du personen enten fra topp til tå eller bare fra livet og opp. I filmen så er det ganske mange utsnitt brukt men det er et som dominerer, nærbildene. ”Pitbull Terje” er fullpakket av nærbilder av alle personer, både i store og små roller. Jim blir ofte filmet i nærbilde for å få frem de dype følelsene han skjuler. Moren til Jim viser gjennom nærbildene en konstant nervøsitet til ting rundt seg, mens faren til Terje viser en bortkommenhet han ikke kan skjule. Nærbildene er såpas viktig i filmen pågrunn av filmens syn på følelser. Følelsene til karakterene dominerer gjennom hele filmen.
Det er også brukt det motsatte av nærbilder, som er ultratotalt bildeutsnitt. Dette vises bl.a. når Jim møter Terje ved den frosne Mjøsa og bildene viser den fantastiske naturen rundt sjøen istedenfor å fokusere på de to guttene. Kameraet blir også ofte brukt til å se gjennom Jims øyne, hvor han ser de fleste personer og ting gjennom normal perspektiv.
Det ultranære utsnittet blir sjeldent brukt, men kommer godt til syne en gang i filmen. Når Terje sitter på rommet til Jim og dytter i seg pepperkaker. Det Ultranære gjør at vi legger ekstra merke til detaljene i scenen og bygger på våre fordommer mot Terje. Men en av de mest minneverdige scenene i filmen er når Jim og Terje går hjem fra skolen, de går ved siden av hverandre og ved hjelp av det totale bildeutsnittet så legger man merke til den enorme størrelse forskjellen mellom de to kameratene på veien. En annen viktig del av filmen er Jims ”Playmo fantasier”. Når han drømmer så får lekene egne liv og historier. Til og med her blir nærbilder brukt for å utrykke følelser og ansikts bevegelser hos Playmo mennene. I fantasiene så blir det også brukt mye mer ultratotale utsnitt enn i selve filmen. Dette brukes for å illustrere det byggeverket som Jim har laget i den lille garasjen sin.
Alt i alt så bygger filmen veldig ofte på sine nærbilder, for å utrykke de sterke følelsene filmen viser til sitt publikum.
Filmen er en morsom, men alvorlig komedie som tar opp vanskelige temaer. Vi får et innblikk i hva som skjer i de mange forskjellige norske hjem. Den viser oss at jule tida ikke bare er en lykkelig og koselig tid for familien, men også en veldig vanskelig tid for enkelte.
Av Guro, Aleksander, Patrick og Christian
Filmen ”Pitbullterje” ble produsert i 2005 av Paradox film AS. Produsentene er Finn Gjerdrum, Torleif Hauge, Stein Kvae. Regissøren er Arild Fröhlich og manusforfatteren er Endre Lund Eriksen. Filmen er en komedie for hele familien. Temaene som blir tatt opp handler om vennskap, angst og mobbing. Skuespillerene som er med er Petrus A. Christensen, Jørgen Foss, Atle Antonsen, Kristin Skogheim
Filmen handler om Jim, den minste gutten i klassen som blir utsatt for mobbing. ”De kule guttene”, Kurt og Roger utnytter Jim og herser med han. Jim har annet og stri med også. Han bor alene med sin mor som har angst. Ting forandrer seg når Terje kommer til bygda. Jim vet ikke hvem han skal være venn med. Han blir presset fra begge sider. Tilslutt står endelig Jim opp mot Kurt og Roger og velger å være venn med Terje. Moren til Jim blir også litt bedre og kommer seg ut av huset. Det hele slutter med at Jim og moren feirer jula med Terje og faren hans.
Dramaturgien begynner med anslaget som viser en playmolandsby. Den forteller oss hva hovedpersonen tenker, og hva som kanskje kommer til å skje videre i historien. Vi blir på en måte nysgjerrige på hva som kommer til å skje. Presentasjonen av hovedpersonen skjer i skolegården. Jim som er det lille mobbeofferet blir plaget av de tøffe guttene, Kurt og Roger. I timen kommer Terje, den nye i klassen inn i rommet og med en gang blir han mobbet av Kurt. Når Jim kommer hjem, får vi vite hvordan han har det hjemme og vi blir introdusert for hans mor. Vi ser tidlig hvilke roller de forskjellige personene i handlingen har.
I komplikasjonen får vi et innblikk på hva som skjer i opptrappingen. Vi får se hva Jim og Terje sliter med, og hva de gjør for å prøve å løse disse problemene. Vi får se et gruppepress fra ”den kule gjengen” om at Jim ikke får lov til å være sammen med Terje fordi han er utstøtt. Dette gjentar seg en rekke ganger i handlingen. Terje truer også Jim til å være vennen hans. Jim får altså et dilemma. Det er her opptrappingen finner sted. Vi får et vendepunkt når Jim endelig står opp for seg selv ved at han går ifra ”den kule gjengen” på kjøpesenteret. Vi blir overrasket. Klimakset kommer når moren til Jim endelig tør å gå ut av huset. Hun ofrer alt for å feire julen med sin sønn, Jim.
I resolusjonsdelen løser de fleste konfliktene seg ved at Kurt og Roger får svi, moren til Jim overvinner litt av angsten, faren til Terje og Terje får endelig en fin jul.
Filmen er for det meste filmet i normalperspektiv. I anslaget og andre scener der playmolandsbyen vises, filmes det med et overvinklet kamera for å vise oss at dette er små leker selv om de er litt levende for Jim. Kameravinklingen blir i denne filmen mest brukt til å forsterke størrelsen på personer på hvor truende de er, eller om de er små og hjelpeløse. Et eksempel er at det brukes undervinklet kamera når Jim og Terje opptrer som cowboyer i playmolandsbyen. Effekten av denne filmingen er at de ser større ut og gir et mer skremmende inntrykk. Andre tilfeller der det er brukt undervinkla kamera i er når Terje er inne i bildet. Dette får han til å virke enda større ovenfor alle andre. I motsetning brukes overvinkla kamera til å vise hvor liten Jim er. Ved disse kameravinklingene ser vi maktforholdet mellom personene. De bruker panorering hvor kamera beveger seg vannrett om sin egen akse, og sidelengs kjøring på skinner hvor kamera beveger seg nærmere eller lenger fra motivet. For eksempel Ultratotale bilder – oversiktsbilder, som for eksempel når de går på broen og man kan se over hele byen.
De fremhever stress ved å bruke rask klipping uten bevegelse av kamera. Eksempel på dette er for eksempel under snakking og/eller opphetede diskusjoner. Når de filmer playmolekene filmer de nærme / tett inntil figurene for å fremheve realismen i legoverden.
De bruker også mye froskeperspektiv og fugleperspektiver gjennom krangler eller når Terje truer medelever. Gjennom froskeperspektiv og fugleperspektiv viser de da hvem som er størst og herjer i denne scenen.
De to bildeutsnittene som dominerer mest i filmen er som i de fleste filmer: total bilde og halvtotal bilde. I de aller fleste scenene så ser du personen enten fra topp til tå eller bare fra livet og opp. I filmen så er det ganske mange utsnitt brukt men det er et som dominerer, nærbildene. ”Pitbull Terje” er fullpakket av nærbilder av alle personer, både i store og små roller. Jim blir ofte filmet i nærbilde for å få frem de dype følelsene han skjuler. Moren til Jim viser gjennom nærbildene en konstant nervøsitet til ting rundt seg, mens faren til Terje viser en bortkommenhet han ikke kan skjule. Nærbildene er såpas viktig i filmen pågrunn av filmens syn på følelser. Følelsene til karakterene dominerer gjennom hele filmen.
Det er også brukt det motsatte av nærbilder, som er ultratotalt bildeutsnitt. Dette vises bl.a. når Jim møter Terje ved den frosne Mjøsa og bildene viser den fantastiske naturen rundt sjøen istedenfor å fokusere på de to guttene. Kameraet blir også ofte brukt til å se gjennom Jims øyne, hvor han ser de fleste personer og ting gjennom normal perspektiv.
Det ultranære utsnittet blir sjeldent brukt, men kommer godt til syne en gang i filmen. Når Terje sitter på rommet til Jim og dytter i seg pepperkaker. Det Ultranære gjør at vi legger ekstra merke til detaljene i scenen og bygger på våre fordommer mot Terje. Men en av de mest minneverdige scenene i filmen er når Jim og Terje går hjem fra skolen, de går ved siden av hverandre og ved hjelp av det totale bildeutsnittet så legger man merke til den enorme størrelse forskjellen mellom de to kameratene på veien. En annen viktig del av filmen er Jims ”Playmo fantasier”. Når han drømmer så får lekene egne liv og historier. Til og med her blir nærbilder brukt for å utrykke følelser og ansikts bevegelser hos Playmo mennene. I fantasiene så blir det også brukt mye mer ultratotale utsnitt enn i selve filmen. Dette brukes for å illustrere det byggeverket som Jim har laget i den lille garasjen sin.
Alt i alt så bygger filmen veldig ofte på sine nærbilder, for å utrykke de sterke følelsene filmen viser til sitt publikum.
Filmen er en morsom, men alvorlig komedie som tar opp vanskelige temaer. Vi får et innblikk i hva som skjer i de mange forskjellige norske hjem. Den viser oss at jule tida ikke bare er en lykkelig og koselig tid for familien, men også en veldig vanskelig tid for enkelte.
Av Guro, Aleksander, Patrick og Christian
Abonner på:
Innlegg (Atom)
